Sauherad /telemarks dialekt)

Jeg valgte å skrive om Sauheraddialekten. Dette er en dialekt som ligger innenfor Telemarksdialekten. Mye er likt, men det er noen forskjeller også.

Sauheraddialekten er en lavtonedialekt og hører til hovedgruppen Østnorsk akkurat som resten av Telemarksdialektene. De bruker tjukk L, både for L, RD og enkelte ganger for R, men de bruker også tungespiss R(I Sauherad er denne ikke så hard og skarp som i "nabodialekten" - Bødialekten - dialektene kjennes fra hverandre på dette). I infinitiv bruker de jamvekstregelen og jamvekstregelen med apokope. De bruker både ord som ender på "a" og ord som ender på "e". Når det kommer til pronomen 1 så sier de "eg" i de største delene av Telemark, også i Sauherad og i pronomen 2 sier de "me". Selv om noen deler av telemark bruker "ikke" og "inte" som nektningsverb så bruker Sauherad dialekten "ikkje". De har verken palatalisering eller noen bløte konsonanter.

Noen særtrekk som er spesielle ved Sauherad dialekten:
- Enkelte av spørreordene er veldig annerledes enn noen annen dialekt. Sånn som: Hvem=hokken, hva=hått og hvor=hårr.
-Noen ord der "e-en" er forran en tjukk "l" skifter "e-en" til en "æ". F eks: elg=[æjl], elv=[ælv] og belg=[bælj].
-Det er en del utelatelser av "er" i endingen av noen ord. F.eks: Sitter=sit og ligger=ligg
-I sauherad dialekten bruker de "gv" istedet for "kv" og "hv". Noen eksempler på dette er: hvit=gvit, kvass=gvass og hveps=gvefs. Stedsnavnet Gvarv (I Sauherad) bærer preg av dette - i og med at det kommer fra kvarv eller kvervill etter strømkvervene i elva.
-Dialekten inneholder svært mange ord fra nynorsk. Eksempler på dette er: kvifor, frå, skule, gjeng og mykje.

Mange av særtrekkene gjelder for flere områder i Telemark, men dette nevnte er ting som er spesielt ved Sauheraddialekten og som dialekten gjenkjennes på.